Ulovlig utbytte = bøter eller fengsel – slik finner du ut hva du lovlig kan ta ut i utbytte!

Unngå en dyr tabbe når du tar ut penger fra selskapet ditt

Har du et aksjeselskap (AS) og vurderer å ta ut penger som utbytte?
Da bør du lese videre – for tar du ut for mye, kan det faktisk ende med bøter, erstatningsansvar eller fengsel i inntil ett år.

I denne artikkelen forklarer statsautorisert regnskapsfører Vetle Valsgård fra Sjekk Regnskapet AS hvordan du enkelt kan finne ut hvor mye utbytte du lovlig kan ta ut, uten å bryte aksjeloven eller tømme selskapet for kapital.

Målet? At du skal forstå reglene – og unngå å gjøre en kostbar feil.

Hva er utbytte – og hvorfor er det så strengt regulert?

Utbytte er en måte å ta ut penger fra selskapet ditt på, i tillegg til lønn.
Mens lønn beskattes som vanlig inntekt, beskattes utbytte lavere – og derfor velger mange gründere å hente ut overskudd som utbytte.

Men: utbytte kan bare tas ut hvis selskapet oppfyller visse krav.
Disse kravene står i Aksjeloven, og er laget for å sikre at selskapet ikke tappes for penger på en uforsvarlig måte.

Dersom du bryter reglene, kan du som eier og styreleder bli personlig ansvarlig for tap – og i verste fall straffet med bøter eller fengsel.

Med andre ord: Det er helt greit å ta ut utbytte – men du må gjøre det riktig.

Paragraf 3-4: Krav om forsvarlig egenkapital og likviditet

La oss starte med det viktigste: Aksjeloven § 3-4.
Den sier at “selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten.”

Hva betyr det i praksis?

• Du må ha nok penger igjen i selskapet etter at du har tatt ut utbytte.
• Du må kunne betale regninger og leverandører uten å havne i trøbbel.

Eksempel:

La oss si at du tjente 500 000 kroner i fjor, og pengene står på konto.
Fristende å ta ut hele beløpet som utbytte, ikke sant?
Men hvis det er alt selskapet eier, vil du tømme selskapet helt.
Da har du brutt loven – og i tillegg satt deg selv i en risikabel posisjon dersom noe uforutsett skjer.

For å følge loven må selskapet ha tilstrekkelig egenkapital og likviditet igjen, slik at driften kan fortsette på en forsvarlig måte.

Paragraf 17-1: Personlig erstatningsansvar

Neste punkt i loven er Aksjeloven § 17-1 – og denne bør du ta på alvor.
Her står det at daglig leder og styremedlemmer kan bli personlig erstatningsansvarlige dersom de tar uforsvarlige økonomiske beslutninger som skader andre.

La oss ta et konkret eksempel:

Du betaler ut for mye utbytte til deg selv, og senere får ikke selskapet betalt leverandørene sine.
Leverandøren kan da kreve erstatning direkte fra deg personlig, fordi det var du som tok ut pengene og dermed forårsaket tapet.

Selv om selskapet er et AS, kan du altså miste beskyttelsen aksjeselskap normalt gir – hvis du handler uforsvarlig.

Kort sagt: Ta ikke ut mer enn selskapet tåler.

Paragraf 19-1: Straff – bøter eller fengsel i inntil ett år

Og hvis du tror dette “bare” handler om erstatning, så tro om igjen.
Aksjeloven § 19-1 sier nemlig at “den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i loven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.”

Norge tar økonomisk kriminalitet på alvor – også når det gjelder hvit snipp-kriminalitet som ulovlig utbytte.
Selv om du “bare” gjorde en feil, kan konsekvensene bli store dersom handlingen regnes som uaktsom.

Hvordan beregne lovlig utbytte i praksis

Så hvordan finner du ut hvor mye du lovlig kan ta ut i utbytte?

Vetle viser dette i praksis ved å bruke balanserapporten i Fiken, men her får du hovedpoengene:

1. Finn egenkapitalen
   Gå til Oversikt → Balansrapport → Sum egenkapital.
   Dette viser hvor mye av selskapets verdier som faktisk er dine.
   
2. Se på kontantbeholdningen
   Sjekk hvor mye penger selskapet har tilgjengelig på konto.
   Husk: mye av eiendelene kan være bundet opp i utstyr, varelager eller gjeld.
   
3. Vurder likviditeten
   En god tommelfingerregel er å ha minst tre måneders faste kostnader igjen etter at utbyttet er tatt ut.
   Da har du økonomisk buffer til å håndtere uforutsette hendelser – og du oppfyller kravet om forsvarlig likviditet.
   

Et eksempel fra praksis

Selskapet i eksemplet har:

• 501 000 kr i eiendeler
• 346 000 kr i gjeld
• 150 000 kr i egenkapital
• 146 000 kr på konto
  

Selv om egenkapitalen er 150 000 kr, kan selskapet ikke ta ut hele dette som utbytte.
Tar de ut alt, vil kontoen tømmes – og likviditeten blir uforsvarlig lav.

En mer realistisk og trygg løsning kan være å ta ut maks 80 000–90 000 kr, og beholde resten som buffer.

Husk: det handler ikke bare om tall, men ansvar

Å drive et AS innebærer ansvar – og Aksjeloven er laget for å beskytte både selskapet, kundene og leverandørene.
Ved å gjøre en ærlig vurdering av økonomien og la selskapet beholde litt likviditet, viser du at du driver forsvarlig og profesjonelt.

Tommelfingerregelen?
- Ikke ta ut mer enn det selskapet tåler.
- Sørg for minst tre måneders drift på konto etter utbyttet.

Bonus: Gratis regnskapskurs for gründere

Fører du regnskapet selv i Fiken?
Vetle tilbyr et gratis 5-dagers regnskapskurs med kursbevis som hjelper deg forstå regnskap fra A til Å – helt gratis.
Over 200 gründere deltar akkurat nå, og tusenvis har allerede fullført.

Du finner lenken til kurset rett under YouTube-videoen.

Oppsummering

Før du tar ut utbytte, sjekk alltid:

•  Forsvarlig egenkapital
•  Forsvarlig likviditet
• Realistisk buffer (minst tre måneders kostnader)

Unngå å tømme selskapet og risikere både bøter, erstatningsansvar – eller fengsel.

Å følge loven er ikke bare trygt – det er også god forretningspraksis.

👉 Vil du se den praktiske gjennomgangen live? Se hele videoen her: 👇

Vær så god, bare hyggelig!

Vetle