Regnskap for små bedrifter: Forstå MVA på 10 minutter

MVA trenger ikke å være vanskelig – her er guiden for deg

Blir du stresset bare du hører ordet moms eller MVA? Du er ikke alene! Mange småbedriftseiere og gründere synes merverdiavgift virker komplisert, teknisk og litt skummelt. Men sannheten er at MVA kan forklares på en enkel måte – og på bare noen få minutter kan du forstå hovedreglene og hvordan du håndterer den riktig i praksis.

I dette innlegget forklarer statsautorisert regnskapsfører Vetle Valsgård hvordan MVA fungerer, når du må registrere deg, og hva som skjer når du sender inn MVA-melding. Les videre, så slipper du både stress og unødvendige feil.

Hva er MVA, og hvem må betale den?

MVA står for merverdiavgift, og er en statlig avgift på varer og tjenester du selger. Det betyr at du som bedrift fungerer som et mellomledd mellom kunden og staten – du krever inn avgiften på vegne av staten, og sender den videre.

Som hovedregel skal det betales MVA på alt du selger, med mindre produktet eller tjenesten er unntatt i merverdiavgiftsloven.

Eksempler på unntak:

• Helsetjenester (fordi de anses som samfunnsnyttige)
  
• Utdanningstjenester
  
• Finansielle tjenester (som lån og forsikring)
  

Når du starter bedriften, slipper du å tenke på MVA helt til du passerer 50 000 kroner i omsetning. Først da må du registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret.

Når du blir MVA-registrert

Når du først er registrert, skjer to viktige ting:

1. Du må legge MVA på alle fakturaer du sender til kundene dine.
   
2. Du får fradrag for MVA på det du kjøper inn til virksomheten.
   

La oss ta et konkret eksempel:

Du kjøper varer for 10 000 kroner.
På fakturaen står det at 2 000 kroner er MVA.
Når du er registrert, får du disse 2 000 kronene tilbake fra staten i form av fradrag.

Dermed blir MVA ingen kostnad for deg – du betaler den først, men får den tilbake når du sender inn MVA-meldingen. Det er kundene dine som faktisk dekker denne avgiften når de betaler fakturaen din.

Seks MVA-terminer i året

Som MVA-registrert må du levere seks MVA-meldinger per år – også kalt terminer.

• Termin 1: januar–februar → frist 10. april
• Termin 2: mars–april → frist 10. juni
• Termin 3: mai–juni → frist 31. august
• Termin 4: juli–august → frist 10. oktober
• Termin 5: september–oktober → frist 10. desember
• Termin 6: november–desember → frist 10. februar

Viktig: Du må sende inn MVA-melding uansett om du har hatt omsetning eller ikke. Har du hatt null aktivitet, sender du inn en tom melding.

Når må du betale – og når får du tilbake?

MVA kan enten bety at du betaler inn penger til staten, eller at du får penger tilbake – avhengig av om du har solgt mer eller kjøpt mer i løpet av terminen.

Eksempel 1: Du skylder staten MVA

Termin 1:

• Du selger varer for 40 000 kroner (før MVA).
  
• Du legger til 10 000 kroner i MVA.
  
• Disse 10 000 kronene skal du betale inn til staten.
  

Eksempel 2: Du får MVA tilbake

Termin 2:

• Du selger ingenting, men kjøper varer for 30 000 kroner inkludert MVA (6 000 kr MVA).
  
• Da får du 6 000 kroner tilbakebetalt fordi du har betalt mer MVA enn du har krevd inn.
  

Dette systemet sørger for at staten kun får inn merverdiavgift på den faktiske “merverdien” som skapes i hvert ledd – ikke på hele beløpet flere ganger.

Bruk systemene – men forstå prinsippene

De fleste moderne regnskapssystemer, som Fiken, Tripletex og PowerOffice, har gode MVA-moduler som hjelper deg med å føre korrekt og sende inn MVA-meldinger automatisk.

Men det er viktig å huske at systemene bare gjør det riktig hvis du gjør det riktig. Feil kontering eller feil MVA-koder kan føre til at du rapporterer feil tall – og da kan Skatteetaten kreve korreksjon og eventuelt tilleggsskatt.

Derfor er det lurt å ha en grunnleggende forståelse av hvordan MVA faktisk fungerer. Da oppdager du raskt når noe ikke stemmer, og du unngår dyre feil.

Vanlige MVA-feil blant småbedrifter

1. Sender faktura uten MVA etter registrering.
   → Husk å oppdatere fakturamalen når du blir MVA-registrert.
   
2. Blander privatkjøp og bedriftskjøp.
   → Du får bare fradrag for MVA på kjøp som er relevant for virksomheten.
   
3. Glemmer å sende inn null-melding.
   → Selv uten omsetning må du rapportere for å unngå bøter.
   
4. Feil MVA-sats.
   → Standard sats er 25 %, men enkelte bransjer (f.eks. mat og transport) har lavere satser.
   

Å være oppmerksom på disse punktene sparer deg både tid og frustrasjon.

Oppsummering

MVA er enklere enn det høres ut som. Husk disse hovedpunktene:

• MVA legges på det du selger (med få unntak).
  
• Du må registrere deg når du passerer 50 000 kr i omsetning.
  
• Du får fradrag for MVA på innkjøp til bedriften.
  
• Du må sende seks MVA-meldinger i året – også ved null aktivitet.
  
• Forstå prinsippene, selv om systemene gjør mesteparten av jobben.
  

Når du forstår MVA-grunnlaget, slipper du å stresse med rapportering og kan heller fokusere på det du liker best – å bygge bedriften din.

👉 Vil du se den praktiske gjennomgangen live? Se hele videoen her: 👇

 Vær så god, bare hyggelig!

Vetle